Rørosmartnan 2017

21 - 25/2-2017

En kongelig resolusjon fra 1853 sier følgende: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag.”

Det var Røros Kobberverk som gjorde Røros bergstad til et travelt handelssted allerede et par hundreår før martnan offisielt ble opprettet. Kobberverket var i drift i 333 år, fra 1644 til 1977. Det anslås at Røros bergstad var et handelssentrum for minst 30.000 mennesker på den tida da Rørosmartnan ble opprettet. Bakgrunnen for at martnan ble opprettet var den ulovlige handelen som florerte på Røros vinterstid.

Bergverkssamfunnet var avhengig av tilførsel av matvarer og andre forsyninger. Folk kom fra alle kanter for å selge varer som korn, erter, tørrfisk, småsei, salta og røkt kjøtt, sild, smør, ost, tobakk, humle, lin, lerret, vadmel, brennevin og hester. Til verksdrifta måtte de ha redskaper, krutt, jern, ler og tauverk. Bare kull, ved og tømmer ble skaffet lokalt. Alle varer måtte fraktes med hest og slede vinterstid eller kløves til Røros, da samfunnet var veiløst. Man var avhengig av godt sledeføre for å få fram varene.

Verket var flere ganger nødt til jage bort handelsmenn uten privilegier, spesielt selgere av ulovlig brennevin. Sledeføret gjorde det lett å ta med seg store lass, og om vinteren kunne man dessuten møtes utenfor byens sentrum, for å gjøre de mer eller mindre lyssky geskjeftene sine der.

Interessen rundt Rørosmartnan var dalende utover 1960-tallet. På slutten av tiåret var det nesten ingen ting igjen av den tradisjonsrike vinterfesten. Røros Turist- og Reiselivslag (nå Destinasjon Røros) tok over hele arrangementet og sammen med representanter fra handelsstand og kulturstyre ble det nedsatt en martnaskomite. Sakte men sikkert ble interessen for martnan bygd opp igjen.

I 2016 begynner det igjen å myldre i gatene på ekte martnasvis. Det kom ca. 250 utstillere i tillegg til den lokale handelsstanden. Det blir trangt om plassen mellom bodene, og overnattingsstedene blir fylt til bristepunktet. Selv om innslag som tivoli og konserter er av ny dato, er Rørosmartnan fremdeles en begivenhet hvor tradisjonene lever videre og hvor historie og kultur formidles gjennom tradisjonell lokalmat, stemninga i bakgårdene, kjøring med hest og slede, demonstrasjoner av gammelt håndverk, auksjoner og mye, mye mer …

Da det fort blir trangt om plassen i Røros under martnan så har vi leid overnatting på Tynset. Da har vi muligheten til å oppsøke folkelivet i den dosen vi selv ønsker. Det går tog flere ganger om dagen mellom Tynset og Røros som vi kommer til å benytte oss av.